For meg vekker ikke sånne overskrifter nysgjerrighet, iver eller lyst til å sette i gang «jakten på lykken». Det er heller det motsatte som skjer; jeg kjenner nesten som om energien renner ut av meg, skuldrene heises og pusten blir mer anspent. Jeg kjenner lite glede og frihet i møte med sånne overskrifter.
Den «store» lykken
Jeg synes ofte at overskriftene om «Lykken» i en eller annen form, fremstår som noe stort, uoppnåelig og fjernt prosjekt som noen få (kanskje)vil lykkes med å finne. Når selve prosjektet eller målet om «Lykken» med stor L blir så diger og uhåndgripelig, er det lett for at strevet med å oppnå «lykken» koster mer enn det smaker. Veien til å oppleve motløshet og følelse av å ha mislykket enda en gang i «jaget» etter lykken, er snublende nær. Jeg tror absolutt det er mulig å oppleve lykke! Å bli værende, leve i en tilstand av vedvarende lykke over lang tid, er jeg mer tvilende til. Til det inneholder livet til de aller fleste av oss, litt for mange oppoverbakker og krappe og uventede svinger.
Tenke «smått»
Istedenfor «Jakten på lykken» (som om det skulle finnes en, stor lykke til hver enkelt av oss), gir det meg mer liv og glede å tenke mer smått om gleden. Og med «smått» tenker jeg ikke på mindre verdt, ikke like god eller betydningsfull. Det er ikke det jeg tenker! Med smått tenker jeg det å se på lykke som kommer i mer «uventede innpakninger», i mindre utgaver og utforminger enn det tror at lykken ser ut. Jeg tror nemlig at hvis mitt fokus er å jage etter den «store lykken» som finnes der ute et sted, vil jeg gå glipp av uendelig mange «små» glimt av lykke hver eneste dag. Og istedenfor å jakte på den «store lykken», har jeg mye mer tro på å se etter alle de små glimtene av lykke midt i en helt vanlig hverdag. Jeg tror nemlig at hver og av en av disse små hverdagsglimtene av lykke kan utgjøre viktige byggesteiner for livet mitt. Byggesteiner som over tid, vil danne stødige fundament eller støtte som jeg kan lene meg inntil når dagene er mer fargeløse og tunge. Har jeg tatt meg bryet med å legge «stein for stein» med hverdagsglimt av lykke, vil disse byggesteinene ligge der tilgjengelig og støttende i tider hvor lykken er vanskelig å se glimt av.
