Begrepet fall til ro» er kort, og utgjør de to hovedordene; «fall» og «ro». Så hva innebærer et «fall»? Et fall kan innebære det bli erobret, avsatt eller styrtet. Det kan også innebære tilbakegang eller reduksjon. Begrepet falle, som i et verb, innebærer blant annet å avta, gå nedover, synke eller minke. Faktisk også å dø, omkomme (jmf. Escolas ordbok). Alle disse ordene lyder ikke særlig innbydende, eller noe jeg ønsker å «tre» frivillig inn i. Det er så mye mer fristende og forlokkende å søke det motsatte til det å falle, nemlig å stige, fly, stå opp, reise seg, øke og klatre (jmf.synsets.no/falle). Som menneske ønsker, søker og lengter jeg oftest etter å bli løftet opp, tre frem, stige og stå støtt oppreist. Og å falle er i noe jeg søker å unngå for enhver pris.
Samtidig ligger det i setningen «fall til ro» noe godt, noe befriende og noe inviterende. Som om det ligger gjemt noen skatter i en «innpakning», som det i første omgang ser negativt og lite ønskelig å gjøre eller oppsøke. Bare det å si setningen høyt (gjør gjerne det nå); «Fall til ro», gjør noe med meg.
Å falle til ro
Legg merke til pusten din, mens du leser eller sier setningen høyt. For min del merker jeg at skuldrene synker litt, og pusten går litt dypere. Det er noe beroligende ved disse ordene. De bringer med seg avspenning og inviterer til hvile. Lengselen etter å falle til ro, finne og komme inn i hvilen, forsterkes i meg ved disse 3 enkle ordene.
Et tankekors
Det er et paradoks eller et tankekors at det som er godt og nødvendig for oss, ofte fremstår som noe negativt, noe vi forsøker å unngå og slippe og forholde oss til. For eksempel det å falle…. Hvis vi stopper opp kun ved ordet falle, går vi glipp av hva vi skal falle til! Skal vi bare falle, er ikke det i utgangspunktet noe å trakte etter. Å falle til ro derimot, er noe ganske annet.
Hva faller vi til?
Vi faller til ro! Så hva ligger i ordet ro? Andre ord for ro er blant annet; fred, stillhet og hvile (jmf. Escolas ordbok). Hvem ønsker ikke mer av det? Og vil det ikke være enklere å la seg falle, dersom vi vet at vi får mer av fred, stillhet og hvile? Mange med meg vil nok svare ja på dette spørsmålet. Samtidig er det ganske lett og svare ja, og vanskeligere å få det til i praksis. Her tenker jeg det er som med det meste annet i livet; at bevissthet, bestemmelse og praktisering må til. Jeg må bli bevisstgjort ønsket mitt om, behovet for mer ro i livet mitt. Jeg må ta en bestemmelse om søke roen mer i hverdagen min. Og jeg må praktisere eller trene daglig på det å falle til ro, på den måten som er mulig i min hverdag.
Å falle til ro hos Gud
Opphavet og kilden til ro er for en troende, å finne hos Gud. Han kan gi oss en ro eller fred som ingenting eller noen andre i denne verden kan gi oss. I Johannes evangelium leser vi om den freden som bare Jesus kan gi oss:
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (Joh.14.27).
Ekte ro
Ekte ro finnes hos Gud. Å falle til ro hos Ham er en invitasjon til å senke skuldrene, trekke pusten dypt og avsette eget strev. Ved velge å falle til ro, vil det jeg strever med kunne reduseres. Ved å gi slipp på å holde meg selv oppreist, kan jeg oppnå noe som er bedre. Ved å la strevet mitt dø og bytte ut min uro, kan jeg få erfare en frihet som er langt mer livgivende og bærekraftig.
Salme 46:11a
Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud, lyder oppfordringen i Salme 46:11. Jeg blir oppfordret til å falle til ro, slik at jeg kan kjenne Gud. Ved å falle til ro, være stille, inviteres jeg til å få kjenne en ro som overgår denne verdens uro. Ved å falle til ro inviteres jeg til å få kjenne denne roen, ikke bare tenke på, vite om den. Men å få kjenne den med hele meg. Og ved å falle til ro hos Gud, kan jeg erfare det motsatte av hva vi ofte legger i ordet å falle; nemlig å bli løftet opp, tre frem, stige og stå støtt oppreist. Hos Ham, og i Ham.
Så fall til ro hos Gud
Sal.46:11a
