Noe spor er overfladiske og av lettere betydning. Andre spor er dypere og mer merkbare.
Noen av sporene livet etterlater seg er nøytrale, i den forstand at de ikke preger hverdagene våre i noen særlig grad.
Livet kan ha bragt med seg spor som er fylt av det gode; glede, mening, fellesskap, liv, latter og varme. Dette er spor vi gjerne holder fast på, og som vi ønsker skal prege hverdagene våre.
Så har vi spor som har pløyd dypere, skapt sår, smerte, mørke, ensomhet og motløshet i oss. Disse sporene ønsker vi gjerne å komme ut av, slippe å forholde oss til eller forsøke å endre.
Sporenes «farger»
Et ærlig liv inneholder alle typer spor. Det er ikke et enten eller; det er et både og. Både lys og mørke, mening og motløshet, både glede og sorg, medgang og motgang. Overfladiske, dype og nøytrale spor hører med i et ærlig liv.
Noen av livets spor kan være litt fargeløse og kjedelige. Vi fortsetter i spor av «gammel vane». Spor som en gang var hensiktsmessige og meningsfulle, har over tid endret karakter. Ofte fortsetter vi i spor vi egentlig ikke registrerer er der, før et eller annet inntreffer og vi begynner å undre oss. Vi kan komme til å begynne å stille spørsmål som; Hva holder jeg på med? Hvilken hensikt har dette? Hvordan har jeg endt opp her? Hvorfor skal jeg fortsette? Skal jeg fortsette? Hva ønsker eller trenger jeg?
Traktorens hjulspor
Når en traktor har kjørt lenge nok og mange nok ganger på en «traktorvei», blir hjulsporene dype. I sånne hjulspor kjører nesten traktoren av seg selv; sjåføren bruker lite styrke eller oppmerksomhet på å styre traktoren i den ønska retningen. Traktoren følger hjulsporene, så og si av seg selv.
Dersom sjåføren skulle ønske å lage en ny vei like ved den gamle traktorveien, vil det kreve et fast og sterkt grep om rattet over lengre tid. I tillegg vil det kreve oppmerksomhet og vilje, fordi det vil være lett for traktoren å «gli» inn igjen i det gamle sporet. For å lage et nytt spor, kan det være nødvendig med en ekstra hånd på rattet. En ekstra hånd som hjelper til og holder et fast grep sammen med sjåføren, inntil vedkommende har fått «kjørt til» de nye hjulsporene.
Veilederen som den «ekstra hånden»
Som veileder tenker jeg om meg selv, at jeg er den «ekstra hånden» på rattet til «sjåføren» eller veisøkeren (den som søker veiledning). Det er veisøker selv som bestemmer retningen for hvor de nye sporene i livet sitt skal gå.
Som veileder skal jeg ikke overta rattet, eller bestemme hvor og hvordan de nye hjulsporene» skal være. Det er veisøkeren sitt liv, og hun eller han kjenner sitt liv bedre enn hva jeg som veileder gjør. Som veileder får jeg muligheten til å være den ekstra hånden på rattet, som kan støtte veisøker mens hun eller han lager nye sporet i sitt liv.
Bevare eller endre spor?
Er hovedvekten av dine spor preget av det gode, det hensiktsmessige og det meningsfulle, oppmuntrer jeg deg til å holde fast i disse. Sørg for at de kan fortsette å være livgivende spor i hverdagen din!
Har du behov eller ønske om endring fordi viktige spor i livet ditt er blitt fargeløse og kjedelige, er forandring mulig.
Har du spor som er dyptpløyende, smertefulle og preger hverdagen din på måter som er uønskede, finnes muligheten for å bearbeide disse.
Livets spor kan endres, bearbeides og nye kan skapes!
Velkommen!
Du er velkommen til å ta kontakt Gode Spor for veiledning eller sjelesorg, dersom du ønsker en ekstra «hånd på rattet» i prosessen med å endre spor i ditt liv!
