I jaget etter å finne, innta og leve i «den store lykken», er jeg redd for at utilfredsheten sniker ser inn. Det jeg har er ikke tilstrekkelig, og jeg jager etter «noe mer» eller «noe annet». Når jeg ikke finner «den store lykken» eller klarer å bli værende i den over tid, kan det være enklere å ha fokus på det jeg ikke har. Jeg blir veldig fort klar over mine mangler. Og det igjen, fører lettere til en tilstand av utakknemlighet. Når mitt fokus blir på det jeg mangler, det jeg skulle hatt, det jeg aldri helt får tak i, mister jeg av syne det jeg faktisk har! Og her er en holdning av takknemlighet en «nøkkel» for meg.
Takknemlighet
Det er befriende å være sammen med mennesker som har en holdning preget av takknemlighet. Og tilsvarende tungt å omgås folk som er utakknemlige. Så finnes det selvfølgelig mange årsaker til hva som gjør noen mennesker mer takknemlige og utakknemlige. Samtidig vet jeg av egen erfaring, at det jeg gir fokus, vokser. Har jeg fokus på det jeg er takknemlig for, ser jeg stadig mer jeg kan takke for. Dette står ikke i motsetning til det å snakke sant om livet. Det skal absolutt være lov å snakke om «det utakknemlige» livet! Men ikke hele tida, og ikke som den eneste tingen å ha fokus på! Også takknemlighet kan utgjøre en viktig byggestein for livet mitt. En byggestein der takknemlighet som holdning, over tid vil kunne danne stødige fundament eller støtte jeg kan lene meg inntil på de «utakknemlige dagene».
