Hvem og hva som er viktig for oss, vil selvfølgelig være individuelt. Det kan være relasjoner, helse, frivillighet, karriere, fritidsaktiviteter, sport, kultur, menighetsliv og tro.
For å klargjøre for oss selv på hva som egentlig er viktig for oss, kan det være nyttig og stoppe opp innimellom å stille seg noen bevisstgjørende spørsmål. Hva bruker jeg kreftene mine på? Hvem gir jeg mye av tiden min til? Hva er viktig for meg? Hvem er viktig for meg? Hvordan kommer det til uttrykk i hverdagen min? Gir jeg rom og tid til det viktige jeg ønsker skal ha en plass i livet mitt?
Relasjoner er viktige
Vi er skapt til fellesskap med hverandre og Gud. Vi er skapt med evne til å knytte relasjoner til mennesker rundt oss. Den eller de som er viktige for oss, bruker vi tid på. Eller gjør vi det? Viser min bruk av tid i hverdagen hvem som er viktig for meg? Hvor stor plass får så vedkommende i livet mitt?
Er troen på Gud viktig i våre liv, kan vi bevisstgjøre oss selv dette ved å stille oss spørsmålet; Gir jeg Gud plass i livet mitt? Hvor mye av livet mitt, i hverdagen min lar jeg Ham slippe til i? Og hvordan lar jeg Ham få slippe til? Bruker jeg av min tid og mine krefter på en sånn måte at de rundt meg, legger merke til at min relasjon til Gud er viktig for meg? Gud tar nemlig ikke mer plass våre liv, enn det vi lar Han får slippe til i.
Hvem eller hva gir jeg plass til i livet? Gjenspeiler det jeg gir plass til i hverdagen min verdiene mine, troen min, og ønskene jeg har for livet mitt?
Det verdifulle sin pris
Det som er mest verdifullt har en pris, og innebærer ofte forsakelse og investering. Dette vet de som har satset i næringslivet. Dette erfarer foreldre i oppdragelsen av sine barn, i deres innsats med å gi barna en best mulig start på livet. At det som er verdifullt koster noe og innebærer forsakelse, vet også de som gjør en innsats for å bygge nære og gode vennskap eller et godt ekteskap. Og dette erfarer de som er opptatt av å ha en nær og levende relasjon til Gud. Ingenting av det gode og verdifulle kommer av seg selv. Det krever arbeid, innsats, tid, forsakelser og prioriteringer.
Alt som er viktig innebærer forsakelse.
Alt som er verdifullt har en pris.
Alt som er av betydning krever innsats, prioritering, tid og bevisstgjøring.
Det vi gir fokus til, får vi mer av
Gir vi fokus til de overfladiske relasjonene våre, er det de vi får mer av. Gir vi fokus til det som kan gi høy og rask «avkastning» på kort sikt, risikerer vi å gå glipp av det som kan gi mer varige verdier i et lengre tidsperspektiv. Gir vi fokus til det som folk rundt oss mener vi bør være opptatt av, kan sjansen være stor for at vi går glipp av det som er betyr noe for oss.
Å jage etter vind
Kanskje er dette litt som å jage etter vind? At hverdagen min går med til å jage etter noe som ikke lar seg favne, som ikke blir værende, men som flyktig haster videre til hvem vet hvor? Istedenfor å jage etter vind, kan jeg kanskje heller ransake meg selv å spørre disse spørsmålene vi allerede har nevnt; Hvem eller hva er viktig for meg nå? Viser dette igjen i hverdagen min? Og hvis det ikke vises i hverdagen min; hva vil jeg da gjøre med det? Vil jeg gjøre noe med det?
Et sitat som jeg synes er talende er: Den som eier problemet, sitter også med løsningen. Hvis livet mitt og min hverdag ikke gjenspeiler det som er viktig for meg, er det håp å spore med dette sitatet; Endring er mulig! Jeg kan gjøre noe med det!
Når kriser inntreffer
Mange har erfart når større kriser inntreffer i livet, at det som var viktig i livene deres endret seg i eller i etterkant av krisen. De kan fortelle at prioriteringene ble annerledes. De fikk en ny klarhet om hvilke relasjoner som var viktige for de, og hvilke som ikke «holdt». Noen oppdager troen på Gud, eller gjennom dager denne relasjonen på en ny, på en annerledes og mer personlig måte. Mange kan fortelle at livet etter en gjennomlevd krise, tok en annen retningen enn det som var forut for krisen. Livet tok en «uventet sving», i en retning som for mange opplever etter en tid å være mer i takt med det som er viktig for de. Noen erfarer også i ettertid av kriser, av å leve mer «ekte» og mer i tråd med det de egentlig hadde i «sitt hjerte», det som er verdifullt for dem.
Våg å stopp lenge nok opp, og ofte nok!
Måtte det ikke bli nødvendig for oss å gjennomleve en alvorlig krise, før vi begynner å leve livene mer i takt med det som er verdifullt for oss! Må vi våge å stoppe lenge nok opp, og ofte nok opp til å stille oss selv ærlige og ransakende spørsmål, spørsmål som bevisstgjør oss bruken av vår tid og krefter! Må vi våge allerede i dag og ta grep, som gjør at vi bruker mer tid på de relasjonene som er nære og gode for oss! Denne dagen kan være en dag vil tar nye valg. Idag kan vi bestemme oss for å ta konkrete grep for å gi mer plass til det som er viktig for oss, det som gir mer verdifull «avkastning» i det lange løp. La oss granske våre prioriteringer, vår bruk av tid og krefter og se om de er i tråd med det som gir mer av de varige verdiene. Måtte det bli slik at det som virkelig betyr noe for oss, blir mer synlig i våre prioritering av bruk av tid og krefter i hverdagene våre!
