Undervisning
Her finner du en kort presentasjon av hovedinnholdet i de enkelte undervisningene som jeg tilbyr. Disse kan eventuelt tilpasse til den målgruppen undervisningen skal holdes for.
Andre tema kan også være aktuelt for meg å formidle. Ta eventuelt kontakt for å drøfte muligheten for andre undervisningstema.
- Hvem eller hva bygger du livet og tjenesten på?
- Mariaplassen - Hvilepuls for troen og livet
- Bønn – Livspust eller «tvangstrøye»?
- Tro i hverdagen
- Pårørenderollen
- Barn som pårørende
- Å leve med sykdom
Mer informasjon om de ulike undervisningstema
Klikk på temaene for å lære mer
Hvordan presenterer du deg selv? Hva vektlegger du i møte med et nytt bekjentskap, når du skal si hvem du er; presenterer du deg ut ifra den du er som person?
Eller presenterer du deg ut ifra det du gjør? Min påstand er at de fleste av oss presenterer oss ut ifra det vi gjør, det vi presterer, holder på med…gjerningene våre.
Hvem er du dersom du ikke skal presentere deg ut ifra det du gjør? Hva ville du da ha sagt? Dersom du ikke lenger kan gjøre det du gjør nå, det som du definerer deg ut ifra, hvem er du da?
Kan måten vi presenterer oss på også si noe om hva som er viktig (eller viktigst) for oss? Kan det «avsløre» hva vi bygger våre liv og tjeneste på?
Finnes det en hvilepuls for troen og livet, når dagene våre er så fylt opp av oppgaver, ansvar, forpliktelser og mennesker med så mange ulike behov og krav til oss?
I Lukas kap.10 leser vi om søstrene Marta og Maria; den ene travelt opptatt med å betjene gjestene i huset, den andre søsteren har satt seg ned og skyver (tillsynelatende) oppgavene og pliktene til sides.
Er det slik at den ene søsteren er pliktoppfyllende, ansvarsfull og tjenende, mens den andre velger eget velbefinnende framfor å tjene andre, og lar andre gjøre jobben for seg?
Må ikke jobben gjøres? Kan vi virkelig «bare sette oss ned» og ikke bidra?
Hvilke av søstrenes væremåte kjenner du deg mest igjen i?
Hva er motivasjonen bak væremåten du oftest befinner deg i?
Finnes det egentlig en hvilepuls for troen og livet?
Og hva innebærer egentlig «ett er nødvendig»(jmf Luk.10.42)?
Hva er bønn for deg? Opplever du bønn som en plikt, noe du må, nærmest en pålagt forpliktelse når du kaller deg for en kristen? Er bønn en prestasjon, en forventning som er lagt på deg, som du kjenner dårlig samvittighet for ikke å «oppfylle godt nok»?
Eller er bønn en plass for hvile og relasjonsbygging, noe du inviteres inn i og kan falle til ro med?
Er bønn for deg mest livspust eller «tvangstrøye»?
Hva ønsker du at bønn skal være for deg?
Er det mulig å endre det bønn er blitt for deg, dersom du opplever det som en «tvangstrøye»?
På hvilken måte kommer troen til uttrykk i hverdagen din? Opplever du at troen er en naturlig del av hverdagen din, eller er det noe som er adskilt og ikke helt «henger sammen med» ditt daglige liv?
Har troen den plassen som du ønsker den skal ha?
Hvilke erfaringer har bidratt til at troen har fått den plassen den har i hverdagen din?
Hvilke lengsler, ønsker og behov har du knyttet til troen din?
Kan troen bli en mer konkret del av hverdagen, evt hvordan?
Og hva er egentlig «tro i hverdagen», hvordan ser det ut?
Å leve med sykdom gjør noe med den som er syk, på flere plan. Sykdom rammer kroppen, tankene og følelsene. Den rammer den praktiske hverdagen, relasjonene og økonomien. Langvarig eller kronisk sykdom kommer uinvitert og er oftest lite velkommen for den som får sykdommen. Den medfører uforutsigbarhet, mangel på kontroll og erfaringer som ikke er ettertraktet eller ønskelig.
Kan langvarig eller kronisk sykdom også føre med seg annet enn det uønskede og negative?
Kan justeringer og endringer åpne opp for mer av det om er viktigst i hverdagen og i relasjonene?
Betydningen av kommunikasjon og nettverk ved langvarig eller kronisk sykdom.
For de som har en aktiv kristentro;
Hvordan påvirkes troen av sykdom?
Hvordan kan troen være til belastning?
Hvordan kan troen være til styrke ved sykdom?
Når en person du har en nær relasjon til er syk, påvirkes du og hverdagen din. Rollen som pårørende kan oppleves som verdifull, givende og det kan kjennes godt å kunne være til hjelp for den syke. Over tid kan rollen som pårørende også oppleves som krevende, ensom, altoppslukende og energitappende.
Hvordan påvirkes relasjonene ved sykdom?
Hvordan påvirkes hverdagen, oppgaver og ansvarsfordeling ved langvarig sykdom?
Hvordan ivareta seg selv og sine nærmeste ved langvarig sykdom? Hva kan den pårørende trenge?
Kommunikasjon og ulike behov ved langvarig sykdom.
Tanker og følelser knyttet til å det å være pårørende.
Også mange barn opplever i løpet av oppveksten å være nær pårørende til en som er syk.
Hvordan påvirker sykdom i nær familie barna?
Hva trenger barna?
Hvordan snakke med barn om sykdom i familien?
Hvilke rettigheter har barn når en nærstående i familien er syk?
Hvem kan hjelpe barn og familier med sykdom?
Å snakke om vonde og vanskelige ting med barn
Følger du bloggen min?
Høstdekket er over oss
Har du sett det? Har du lagt merke til forandringen rundt deg? Høsten har lagt sitt dekke over oss, og omgivelsene våre «pakkes inn» i et nytt dekke.
Er veien lang og bakken bratt?
Hvis du skulle velge en metafor, et bilde som kan være beskrivende for deg på livet, hva velger du da?
LIVET SETTER SPOR
Livet setter spor. Jo lengre vi har levd, jo flere spor bærer våre liv med seg.
